KultBib: Månedens forfatter | August

Vera Micaelsen er Månedens forfatter i august. Vera er født og oppvokst på Torshov i Oslo, men bor nå på landet med familien sin. Vera har jobbet i mange år med tv ( blant annet barne-tv i NRK) og film. Hun har reist mye rundt og holdt foredrag og kurs. Vera skriver også i Aftenposten junior og hun jobber som faglig leder i Den Kulturelle Skolesekken.

Hennes første bok 1000 ting å gjøre med barna kom i 2003, en aktivitetsbok for barn. På månen spiser de kameler (2005) er en filosofibok for barn. I Kua som falt ned fra himmelen ( 2009) får vi høre de utroligste historier fra virkeligheten, og i 2011 ga Vera ut en bok om følelser som heter Å klemme fingeren i døra.

Vera har også oversatt Dustedagbøkene til norsk, og de bøkene har veldig mange av våre lånere lest.

De to siste årene har Vera gitt ut to ungdomsbøker som har fått mange lesere. Hyperpubertet og Discosatan. Du kan lese mer om Discosatan her - og du kan bla i boka her.

Under kan du høre Vera snakke om Hyperpubertet.

Hentet fra http://www.veramicaelsen.no/

Vi sendte noen spørsmål til Vera, og fikk kjapt lange og gode svar tilbake.

1. Hvorfor skriver du for barn og unge ?

Jeg skriver for barn og unge fordi jeg er mer interessert i dem enn i voksne. Jeg liker så godt den friheten man får, det er ingen som løfter et øyelokk om man blander inn de villeste elementer, humor og alvor.

I tillegg er jeg veldig opptatt av å skrive om jenter, for jenter, i den tiden de lever i nå. I mine bøker er nesten alle rollene besatt av jenter og damer, guttene får bare være med om de absolutt må, og aller helst skal de være ubetydelige og hjelpeløse. Jeg er også opptatt av at barn og unge skal få litteratur som handler om deres problemer og utfordringer. Mange bøker handler om barn som må løse voksnes problemer, og det syns jeg er en uting. I mine bøker er det barnas liv det handler om. Og jeg syns det er veldig gøy å blande inn fantastiske elementer i realistiske situasjoner, sånn som at Camilla kommer i en usannsynlig pubertet, med oppblåsbare pupper, i Hyperpubertet, og at Kine faktisk selger sjela si til djevelen i Discosatan.

Når jeg skriver faktabøker lager jeg bøker jeg syns mangler, og forsøker å gjøre dem så nyttige som mulig for barna. Som for eksempel øvelsesboka jeg har laget for følelser, Å klemme fingeren i døra. Det er en treningsbok for barn (og voksne egentlig også) sånn at de kan øve seg på følelsene sine.

2. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive ?

Nei. Det vet jeg ikke. Men jeg har en følelse. Når jeg skriver romaner begynner det alltid med en rar tanke, som for eksempel: Tenk om en 12 år gammel jente solgte sjela si til djevelen? Herregud, det hadde vært veldig rart og gøy! Og så vokser på en måte historien rundt den første rare tanken. Når jeg skriver faktabøker begynner det med at jeg leter etter en bok om et tema, og hvis jeg ikke finner en som er bra nok, så lager jeg en selv.

3. Hvor var du da du fikk idéen til din første bok ?

Den første boka jeg lagde var 1000 ting å gjøre med barna. Det er en aktivitetsbok, og det var ikke egentlig min ide. Det ringte en dame fra et bokforlag og spurte om jeg kunne tenke meg å lage en bok for barn med litt aktiviteter i. Akkurat da stod jeg på kjøkkenet og bladde i en kokebok som er laget av en dame som heter Ingrid Espelid Hovig. Den er en slags bibel for matlaging, og da tenkte jeg at en sånn bibel burde man ha for aktiviteter også, og så sa jeg at jeg godt kunne lage en bok, men at det minst måtte være 1000 aktiviteter i den hvis det skulle være noen vits. Jeg angret litt på det etter hvert, for da jeg hadde funnet 700 ting var det bråstopp. Men det gikk til slutt.

4. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk ?

Jeg var lesehest som barn og ungdom, og jeg elsker så mange bøker fra den tiden. For et par uker siden fant jeg en bok i bokhylla mi som jeg leste som ungdom, den heter Egalias døtre. Det er en helt vill bok. Jeg begynt å lese i den på nytt, og den er fortsatt genial. Boka er skrevet av en norsk dame som heter Gerd Brandtenberg, og boka var en slags vekker for meg. Egalias døtre handler nemlig om en verden hvor kjønnsrollene er snudd på hodet. Selv språket er annerledes. For eksempel heter det ikke mennesker, men kvinnesker. Det heter ikke Frøken, men Herrken, det heter venanner istedenfor venninner. Og jentene bruker ikke BH, men guttene bruker PH (en penisholder som henger på utsiden av klærne, og som gjerne er pyntet med blonder og perler). Jentene har korte greie navn som Rut, Ba, Gerd og Eva, mens guttene heter Petronius, Lille Mirabello, Grodrian og Lille, runde Fandango. I Egalia bestemmer damene alt og mennene må være hjemme med barna, lage mat og vaske hus. Boka er skrevet på 1970 tallet og da den kom ble det masse diskusjon, for boka viser hvor idiotisk og urettferdig det er når man lar kjønnet bestemme hva man får lov til å gjøre. Jeg tenkte at boka kanskje var litt umoderne nå, men selv om språket virker litt stivt og rart, så er den faktisk fortsatt en tankevekker. Og den er kjempemorsom å lese!

5. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine ? (Evt Skriver du deg selv inn i historiene din ? )

Både ja og nei. På en måte har jeg opplevd alle følelsene jeg beskriver, men de konkrete situasjonene har jeg satt sammen av ting jeg har sett eller hørt om, eller kanskje opplevd noe som ligner. Jeg syns det er veldig vanskelig å skrive om ting jeg ikke har noe erfaring med. Jeg må liksom vite alt om det før jeg kan skrive. Og noen ganger hevner jeg meg på folk jeg syns har vært slemme mot meg, men det er det bare jeg som vet. Det er min egen lille onde hemmelighet. Mohahhhaahaha. Og så spionerer jeg på barn og ungdom hele tiden. Hver gang jeg møter barn så spisser jeg ørene og forsøker å høre hva de snakker om, og hvordan de oppfører seg mot hverandre. Og så sparer jeg på det til en gang jeg trenger det.

6. Hvis du ikke hadde vært forfatter – hva ville du ha jobba med ?

Jeg har aldri vært bare forfatter, det er vanskelig å tjene nok penger på å skrive bøker, derfor har jeg alltid jobbet med andre ting på dagen, og så skriver jeg bøkene tidlig om morgenen eller seint på kvelden. Akkurat nå har jeg ansvar for Den kulturelle skolesekken sitt nasjonale kontor, i tillegg skriver jeg fast for Aftenposten Junior og et voksenmagasin som heter Oppvekst.

7. Når fant du ut at du ville bli forfatter ?

Da jeg var 13-14 år ville jeg bli skuespiller og redde verden. Så ville jeg bli barnebokillustratør, så ville jeg bli rik og berømt, og så plutselig hadde jeg skrevet en bok, og en til, og en til og en til og en til, og så var jeg bare blitt forfatter. Nå skulle jeg ønske jeg kunne tjene nok til bare å være forfatter, men sånn er det ikke enda, men kanskje en dag i framtiden!